Hopp til innhold

Hydrologisk underskudd gir høyere priser


Markedskommentar oppdatert 4. juni 2025.


I vårt område, NO2, ble den fysiske områdeprisen 93,2 øre/kWh inkl. mva. i mai. Gjennomsnittlig spotpris steg med rundt 10 øre/kWh fra april til mai, men vi har unngått de aller verste pristoppene. Den høyeste prisen fikk vi 8. mai med 209,4 øre/kWh.


Overskuddet er brukt opp

Værmessig har det vært tørt i hele Sør-Norge i mai og ekstremt tørt på deler av Østlandet. Det har også vært 2-3 grader varmere enn normalt i område NO2, NO1 og NO5 - de tre prisområdene i Sør-Norge.

Det er per i dag 52,6 % fyllingsgrad i vannmagasinene i område NO2, som er helt på normalen for denne tiden. Det store overskuddet i vannmagasinene i sør er borte som følge av en nedbørfattig måned med lite snøsmelting og tilsig til magasinene.

Ettersom det er mindre snø enn normalt i Sør-Norge har vi et hydrologisk underskudd nå. Med en normal værutvikling over sommeren og inn i høsten vil vannmagasinene i NO2 komme opp i 75 % fyllingsgrad før neste vinter, dette er i så fall 5 % under normalt. Det er ikke et stort underskudd foreløpig, men det betyr at vi er sårbare for en tørr og varm sommer som potensielt kan gi høye priser til høsten.


Stabile gasspriser

Gassprisene i Europa har vært ganske stabile i mai og prises i dag rundt 35 euro/MWh. Markedet forventer at prisen vil ligge på dette nivået ut 2025, men inn i Q2-2026 er det forventet at prisene skal falle videre ned mot 33 euro/MWh.

Gasslagrene i EU er nå på 48,3 %, noe som er 11 % lavere fylling enn normalt på dette tidspunktet.

Prisen for CO2 kvoter har steget fra 66 euro/tonn til 70 euro/tonn i løpet av mai måned. Økt CO2 pris kombinert med noe høyere gasspriser har økt prisen på å produsere strøm fra gasskraftverk i Europa med rundt 5 euro/MWh den siste måneden.


Stigende framoverpriser
Framovermarkedet for strømpriser i Norden og område NO2 har steget mye i mai måned. De korte kontraktene i inneværende år Q3-2025 og Q4-2025 har steget mest, men også årene fremover har løftet seg noe.

Hovedårsaken er den tørre perioden vi har lagt bak oss som har svekket hydrologisk balanse. Høyere gass- og CO2 priser har også bidratt til løftet, og da særlig på årskontraktene.

Værutviklingen gjennom sommeren vil være svært viktig for prisene vi får fremover. En våt sommer vil bidra til å holde prisene under kontroll, men opplever vi en tørr og varm sommer er det ganske stor sjanse for økte priser utover høsten når forbruket tar seg opp igjen.

Gjennomsnittlig spotpris i NO2 i juni måned ser ut til å bli rundt 74,8 øre/kWh inkl. moms.

Framoverpriser

Oppsummert viser analysene (per 4. juni) at vi kan forvente følgende strømpriser (øre/kWh inkludert mva) i NO2 framover:

PeriodeJuni
Pris i øre/kWh (endring fra sist måned) 74,8 (+ 12,3)
PeriodeJuli
Pris i øre/kWh (endring fra sist måned) 73,1 (+ 11,6)
PeriodeTredje kvartal-25
Pris i øre/kWh (endring fra sist måned) 80,6 (+ 10,9)
PeriodeFjerde kvartal-25
Pris i øre/kWh (endring fra sist måned) 93,5 (+ 6,6)
Periode2026
Pris i øre/kWh (endring fra sist måned) 78,2 (+ 4,6)
Periode2027
Pris i øre/kWh (endring fra sist måned) 74,9 (+ 1,3)
PeriodePris i øre/kWh (endring fra sist måned)
Juni74,8 (+ 12,3)
Juli73,1 (+ 11,6)
Tredje kvartal-2580,6 (+ 10,9)
Fjerde kvartal-2593,5 (+ 6,6)
202678,2 (+ 4,6)
202774,9 (+ 1,3)

Vi presiserer at strømprisene er prognoser. Vi tar forbehold om at de faktiske prisene kan bli annerledes. (Alle prisene er oppgitt inkludert MVA, men uten strømstøtte)

Hva gjør at strømprisene svinger?

Kort fortalt er det markedet som avgjør hva strømmen koster – nærmere bestemt tilbud og etterspørsel. Er det mye strøm tilgjengelig blir prisen lavere, er det mangel blir prisen høyere.

Regn

Det tar tid å fylle opp vannmagasinene, det er nedbør over tid som avgjør hvor mye vannkraft vi har tilgjengelig. Lite nedbør og tørre perioder vil påvirke hvor mye strøm som produseres.

Vind

Vindkraft er, som navnet sier, avhengig av om det blåser eller ikke. Her vil det være store svingninger på kort tid, og noen av de store variasjonene i pris kan skyldes lite eller mye vind, blant annet i våre naboland.

Gassprisene

Både gassprisene og fyllingsgraden i europeiske gasslagre har variert mye det siste året. Prisen på gass har direkte påvirkning for systemprisen for strøm.

Forbruk

Etterspørsel etter strøm er både svingende og stigende. Svingende fordi vi bruker strøm ulikt gjennom døgnet, med topper om morgenen og ettermiddagen. Stigende, fordi mer og mer av samfunnet elektrifiseres.

Hvem bestemmer strømprisen?

Strømmarkedet i Norge reguleres gjennom kraftbørsen Nord Pool. Produsentene selger strømmen de har tilgjengelig, og alle strømleverandørene kjøper den strømmen de har behov for til kundene sine time for time.

Det betyr at alle strømleverandørene kjøper strømmen til samme pris. Den enkelte strømleverandør har ingen mulighet til å påvirke hva spotprisen de selger videre til kundene sine blir.

Finn ut mer her
Vindmøller i forkant av fjell

I utgangspunktet er vi selvforsynt med strøm i Norge, men ikke alltid...

00:00 / 00:00

Har du fått en høy strømregning?

Høye strømpriser og høyt forbruk betyr høy regning. Husk at vi er her for å hjelpe.

Ta kontroll

På Min side kan du se strømpriser og forbruk. Dette kan du også gjøre i Lyse-appen.

Sjekk forbruket

Sjekk våre sparetips. Strøm er ofte dyrest på morgen og ettermiddag.

Snakk med oss

Sliter du med å betale? Ta kontakt, så forsøker vi alltid å finne en løsning.

Unngå å måtte legge ut for strømstøtten

Lyse-kunder har strøm, nettleie og strømstøtte på samme faktura.

Finn ut mer

Strømavtaler som passer for alle

Vi har trygge og gode strømavtaler som følger markedet. Ingen lokketilbud, ikke noe lureri – bare strøm i veggen og full kontroll.

Se våre strømavtaler
Gutt som pakker jente inn i dyne