Hvordan fastsette pris for lading i boligselskap?

Lurer du på hvor mye du skal ta betalt for lading i ditt borettslag? Når boligselskapet endelig har jobbet seg gjennom en jungel av leverandører og omsider fått en løsning for infrastruktur på plass, dukker ofte spørsmålet om hva det skal koste å lade opp. Med betalingsløsning fra Smartly står styret fritt til å selv velge hva det skal koste å lade og hvordan brukeren skal betale for sitt forbruk. Smartly tilbyr betalingsløsning ved bruk av Vipps eller kort, og at det betales enten pr brukte kWh eller pr minutt det lades.

Boligselskapet har anledning til å helt fritt sette prisen selv. Det er derfor fornuftig å ta stilling til om dette er noe boligselskapet ønsker å tjene penger på eller om noe skal dekkes gjennom felleskostnadene i boligselskapet. Dette burde sees opp mot hvilken type finansiell løsning som er valgt. Leier boligselskapet infrastrukturen for ladeanlegget, eller er den kjøpt? Dersom boligselskapet leier infrastrukturen eller er totalkunde hos Smartly er det Smartly som sørger for kontroll og drift av anlegget slik at selve infrastrukturen ikke har noen løpende kostnader utover strøm. Da er behovet kanskje ikke der at man skal tjene penger, men har man gjort investeringen med lån kan det være lurt å dekke inn administrasjonen av lånet?

 

Ikke sett prisen for høyt

Det er viktig å sette en pris som ikke blir for høy slik at flest mulig prioriterer lading hjemme.

Smartly anbefaler at prisen settes slik at boligselskapet enten går i null eller sitter igjen med noe for eventuelt vedlikehold eller andre uforutsette ting.

Vi anbefaler ofte kundene våre som ikke har effektavgifter til å sette en pris på kr. 1,20 – 2,00 pr kWt. Dette er en pris som er betraktelig lavere enn lading på hurtiglading. Med effekt som forklart nedenfor anbefaler vi samme pris med et tillegg på kr. 2,00 for å håndtere effekten på Vinteren, altså ingen endringer i sommermånedene.

 

Med Effekt 

For boligselskaper med elbilladere utgjør effektkostnader ofte mer en kostnaden for kWh. Det er nemlig slik at mange boligselskaper må betale effektkostnader. Størrelse og måten effektkostnader blir beregnet på varierer fra netteier til netteier, noe som også betyr at effektkostnadene ikke alltid kommer fra strømleverandøren, men fra netteier som er den part som eier nettet i det området boligselskapet er lokalisert i.

Elvia som er Norges største netteier, regner effektavgiften ut fra anleggets høyeste effektuttak per kalendermåneden.
Kunden må betale effektavgift når hovedsikringen på anlegget er over 80A når det er 400V og over 125A når det er 230V.

 

Eksempel

Nett: Elvia 400V TN 3 faser Effektledd vinter 1: 120kr/kW/mnd Hovedsikring for elbillading: 160A KW tilgjengelig for lading: 160 x 400 x √3 = 110kW Effektkostnaden kan da i januar være: 110*160= kr. 17600,- I tillegg til dette kommer det et fastledd og et energiledd, begge disse kommer også fra netteier. Så kommer antall kWh og et fast månedsbeløp fra strømleverandøren som er valgt.

I dag ser vi at størrelsen på hovedsikringen i mange ladeanlegg dimensjoneres med bakgrunn i antall parkeringsplasser og ikke faktisk behov for tilgjengelig effekt for det antallet elbiler som vil lade i garasjeanlegget.

I mange tilfeller kan infrastruktur dimensjoneres slik at den fysiske installasjonen ivaretar en økning av antall elbiler og at hovedsikringen til anlegget kan dimensjoneres slik at man ikke får effektkostander. Dersom behovet endrer seg trenger man kun å søke tillatelse fra netteier til å justere størrelsen på hovedsikringen i anlegget, dette er arbeider elektriker utfører uten inngripen i anlegget dersom anlegget er prosjektert for det. I Praksis betyr det at det monteres en hovedbryter som kan tåle 160A men at denne stilles inn til 80A på denne måten kan anlegget enkelt skaleres opp når det blir behov og man slipper effektkostnader i den perioden behovet ikke er til stede.