Endringsvillig 100-åring
Den 10. desember 1909 fikk Stavanger by elektrisk lys fra den nye kraftstasjonen i Oltedal. Sandnes hadde imidlertid blitt forsynt med elektrisitet fra kraftstasjonen på Sviland våren 1909. Byene kom relativt sent i gang, men da elektrisiteten først kom, ble den raskt tatt i bruk. Størst betydning for næringslivet i Sandnes og Stavanger fikk imidlertid innføringen av elektromotorer som drivkraft for maskiner.
Koking og oppvarming ble fortsatt dekket ved andre energikilder. Stor etterspørsel etter elektrisk kraft under 1. verdenskrig ledet til utbygging av full kapasitet for Kraftverket i Oltedal, og det ble også bygd et mindre kraftverk i Oltesvik. Men først etter at Stavanger elektrisitetsverk begynte å motta leveranser av elektrisk kraft fra A/s Flørli i 1918, kunne behovet dekkes. Kraftverket kunne endatil levere elektrisitet til nyopprettede elektrisitetsverk i nabokommunene Hetland, Randaberg, Madla og Sola.
Da prisene på petroleum og kull igjen ble mer normale fra 1920, falt elektrisitetsforbruket. I mellomkrigstiden ble det satt i gang kampanjer for å få husmoren til å koke elektrisk. Utover bygdene steg forbruket etter hvert. Flere kommuner under ledelse av Sandnes gikk sammen om opprettelsen av Maudal Kraftanlegg, som kom i drift i 1930.
Etter 2. verdenskrig var det klart at det bare var et samarbeid mellom mange kommuner som kunne sikre etterspørselen etter elektrisitet. Interkommunale Lyse Kraftverk ble stiftet i 1947. Før Lyse-utbyggingen var fullført, var Lyse Kraftverk og eierkommunene også fullt engasjert i utbyggingen av Sira-Kvina, og fra slutten av 1980-årene mottok Lyse også kraft fra Ulla-Førre anleggene.
Forbruket i Lyse-området økte med 6,5 prosent i året i gjennomsnitt mellom 1960 og 1980. Lyse produserte kraften, men det var de lokale elektrisitetsverkene i de enkelte kommune som distribuerte denne fram til forbrukerne. I 1980-årene presset statlige myndigheter på for å få til fusjoner i elektrisitetsbransjen. I Rogaland ble det gjort forsøk på å få til et energiverk for både produksjon og distribusjon i hele Lyse-området. Motstanden mot dette på lokalpolitisk nivå var så stor at forsøket måtte oppgis i 1987.
Den største poliske endringen i norsk elektrisitetsforsyning siden innføringen av konsesjonslovene var den nye energiloven i 1991. Denne tvang energiselskapene fra å drive forvaltning til å drive forretning, fra monopol til marked. Gammel vane var imidlertid vond å vende. Det tok flere år før politikerne i energiselskapenes styrer aksepterte full ut at det ikke var styret som skulle fastsette elektrisitetsprisen, men daglig ledelse. I Lyse-området følte kommunene seg kraftig utfordret av de mange endringene som oppsto i kjølvannet av den nye energiloven. Arbeidet i det såkalte Ordførerutvalget fra 1997 endte med at det kommunale eierskapet ble opprettholdt. Sommeren 1998 ble det nye energikonsernet Lyse Energi opprettet med 13 eierkommuner og 500 ansatte.
Opprettelsen av Lyse Energi var den største og mest gjennomgripende endringen i elektrisitetsforsyningen i Sør-Rogaland siden opprettelsen av Lyse Kraftverk. I tiåret som fulgte utviklet Lyse seg til å bli et langt mer markeds- og serviceorientert konsern enn tidligere i historien. Lyse har foretatt tunge investeringer i utbygging av et distribusjonsnett for naturgass i Lyse-området. Men nærhet og evne til å forholde seg til kundene på en daglig basis ble først og fremst framtvunget av salg av digitale tjenester av typen Altibox. Lyse Energi har evnet å holde tritt med viktige samfunnsendringer på sitt område, og noen ganger også selv vært med på å forme endringene.
Tekst: Gunnar Nerheim.
Gunnar Nerheim (f. 1949) er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Stavanger. Han har tidligere vært ansvarlig for ”Ingen skal fryse med kraft ifra Lyse. Lyse Kraft 1947 til 1997” og ”Energiske linjer. Stavanger Energi gjennom 100 år”.
